Jeg venter på en ny vår.

Jeg venter på en ny vår,
når snøen har smeltet,
når nytt liv spirer frem
i alle livets blomsterenger.

Det er solstreif i skydekke,
en bue av håp er med,
veien heter selvrespekt,
spillet er jeg ferdig med.

Våren er frigjørende,
våren viser det ekte liv,
vi må tåle at det buldrer litt,
en fødsel rommer smerte og glede.

Det ser så vakkert ut,
paradisstunder på jord,
en praktfull soloppgang,
så begynner fuglesangen.

      ...gjennkjenner du din livsmelodi?

                     Anne Lise Rasmussen

På let etter mennesker som er ekte og sanne. De som våger å slå følge fra natt til soloppgang.

Skoene på rett plass.

Skoene på rett plass,

du vet hvor de er å finne,

de svarte sko til sorgens dag,

flere par gir plass til gleden.

De hvite til selve bryllupsfesten.


Skoene er din følgesvenn,

fjellstøvler er for uvørne etapper,

kanskje har de sin egen historie,

de var gode å sparke fra med.

De hjalp deg i din svartese stund.


Høyhælte sko er skapt for gode dager,

for de timene da alt er i balanse,

øyeblikk der du tror på deg selv,

når du smiler og har lyst til å danse.

Belønnings sko etter tøffe tider.


Tøflene er inne sko en høstkveld

når du sitter ved bena på peiskanten,

stunder der du drømmer og fantaserer,

mediterer over livets sorger og gleder.

Skoene som fører deg nærmere deg selv.



Gummistøvler er best i leire og gjørme,

du kan plaske i en sølepytt uten å bli våt,

tråkke i en sørpe som ikke er din,

skylde støvlene - så er de rene.

Et bilde på hva som er ditt og hva som er andres.

Du skal bare bære din del……

Utholdenhet - tåle livets krevende etapper.



Utholdenhet i smertens landskap,

tåle at du og helsen ikke er på lag.

Gå videre om andre ikke forstår deg,

oppleve en dialog med Gud tross alt.


Tåle at du må stoppe og ta pauser,

være hjemme når andre drar på tur.

Tapene du har lidd blir så tydelig,

vinningen er vanskeligere å se.


Det tar tid å bli kjent i nytt terreng,

du valgte det ikke av deg selv.

Kjenner du noen som vil følge deg,

gi ly når høststormen tar tak?


En lang vandring kan ligge foran deg,

en kamp i deg selv og med andre.

Kaos og sinne må ikke stenges inne, .

fortell noen at du ikke har det bra.


Din nye vei må bygges forsvarlig,

grunnen er det viktigste av alt.

Vandringen er hudløs og sårbar,

rømningsveierne er sperret igjen.


Det kan gå fem år og ofte lenger,

forsoning med tap tar ofte tid.

Utholdenhet er en læringsprosess,

en del skal du ikke finne deg i .


Du skal beherske en nye verden,

den rommer mye mer enn tap.

Vakre blomster er også der

vinningen ligger i se akkurat det.

.