Livsblomst!

Hvem er jeg? Hva vil jeg åpne meg for?
Ser jeg fargene - varmen - livet?
Noen blader har falt,
men hva er igjen?

Tilstedeværelse,
kilder til nytt liv.
Liv som kan gi nye blomster
i et dypere landskap.

Jeg er alene,
jeg er ikke alene.
Midt i smerten
kjennes varmen.

Bruke tid,
kjempe, klage, hvile.
Ved dype kilder
noe nytt kan spire frem.

Når livet gjør vondt

De knuste drømmers rom.

De knuste drømmers rom,
det som ikke kommer til å skje.
Så mye skjult ensomhet,
det andre ser bare det som hendte.

På et øyeblikk ble alt snuddd på hode,
drømmer og håp falt i grus.
De første dagene var andre der,
så staret den ensomme vandring.

Inn i et rom som venner ikke ser,
du møter det hver eneste dag.
I år skulle du ha opplevd noe stort,
livet har satt en stopper for det.

LIvet for de rundt deg går videre,
en spørsmål i farta; alt bra med deg nå?
Din verden er blitt filleristet,
en grunnmur må bygges på ny.

Det selvfølgelige er ikke det lenger,
en enkel ting i går, så krevende i dag.
En livslang prosess å forsone seg med det,
knuate drømmer og ensomme rom.

Gråt og klage kan hjelpe deg,
løse opp en indre spenning.
Etterpå kan du lettere se blomstene
som tross alt finnes i din verden.

Lykken er å lage en bukett av dem.