Friminutt!
Friminutt er et godt og viktig ord for meg. Det kan gå på å være bevist på hva som gjør oss godt og hva som tapper oss. Vi har alle begrensninger og muligheter. Noen må leve med flere begrensninger enn andre.Uansett er friminutt en gavepakke vi skal få åpne.
I mitt liv i årene etter fallulykken kan friminutt være en time uten for mye smerte, varme og dype menneskemøter i en rolig setting, en naturopplevelse..
I vår tid er aviser og blader fulle av kjendisers luksusliv m.m. Noen vil kanskje tenkte at jeg ikke opplever noe når jeg må leve i så små porsjoner. Så lett å avskrive drømmer og håp. For meg er det viktig å gjøre drømmene mer jordnære. Det finnes mye god livskvalitet mellom det kjenediser viser frem fra livet sitt og ingenting. Mine drømmer er ekte - ikke noe luftslott. Jeg våger meg til å skrive at jeg kanskje opplever vel så mye glede i de mine små gode øyeblikk enn de som kan velge og vrake i luksus.
Jeg skal være ærlig på at livet mitt også rommer mye smerte og sorg - opplevd mange store tap i livet.
Hvis vi ved enden av vårt liv her får tid til å se oss tilbake - hva stanser vi da med som har gitt vårt liv mening? Karrieren og lønnen som rundet en million, eller møte med den som så oss/meg når livet var som mørkest? Jeg tenker det er viktig å tufte vårt liv på flere søyler. På et øyeblikk i 1999 ble mitt liv forandret for alltid i en fallulykke. Arbeidsliv måtte jeg ta farvel med. Det som da hjalp meg var at jeg før ulykken hadde frioritert flere ting enn arbeid, Jeg hadde bearbeidet tøffe ting i fortid, brukt mye tid på å bli kjent med meg selv, våget å være i det - jeg rømte ikke fra det vanskelige. Det har jeg fått rikelig belønning for etter ulykken.
Jeg har ikke helse til å reise langt fysisk, men jeg har opparbeidet et stort indre livslandskap jeg kan reise i. Riktignok er det få som etterspør mine reiseopplevelser. Malerier, vakre fotografier, en god formulering i en bok osv kan være reiseguide for meg.
Livets friminutt kommer ikke av seg selv. Det handler om å være bevist - stoppe litt opp. Jeg vet noe om hva som er mine pustehull/friminutt - andre må finne sine.
Livet har lært meg å ta vare på dagen i dag - være tilstede i eget liv - ikke utsette de gode opplevelsene - menneskemøtene til i morgen.
Anne Lise
