Kaffe og sukkerbiter,
blomster og lys,
fredagskveld og strikketøy.
TV på, men tankene har fått vinger.
Tenker på mennesker jeg møter. Drosjesjåføren som hadde et spontantforedrag for meg om hvor vondt det var for han å slå nesa si. Han hadde til og med blødd litt og jeg måtte forstå at nesa var ekstra vond å få slag mot. Så tenker jeg på en annen drosjesjåfør som så på meg at jeg hadde vondt. Så drosjesjåfører er like ulike som folk flest. Noen har mer finstemte sosiale antenner enn andre. Noen blir rost mer enn det er dekning for og noen får mer kritikk enn det er dekning for. Nyanser er et fag jeg ikke blir utlært i. Det er nyanser i alt og alle. Så lett å tenke vi og de i stedet for OSS. Vi trenger alle stemmene i det store orkesteret. Jeg er veldig glad i de blå tonene. En håpstone for meg uten sangstemme. Vi trenger alle å få noen justeringer underveis på livsreisen. Det gjelder for drosjesjåfører og alle oss andre. Hva er bagateller, som vi skal spare andre for, og hva er det livet egentlig handler om. Ofte er livet selv en lærdom i det. 
Lys og varme til dere i møte med helgen og adventstiden. Vær tilstede i ditt eget liv.