En blomsterpike.


En blomsterpike,

ei sårbar lita jente,

på bilde ser alt godt ut,

virkeligheten var en annen.

Den lille jenta var sjelden trygg.


En blomsterpike,

ei jente som naboene ville høre på,

hun kunne formilde så mye,

hun bar på tøffe hemmeligheter,

den lille jenta gråt i det skjulte.


En blomsterpike,

hennes liv var en kamp,

hun ble misbrukt og krenket,

kom det gjester måtte hun smile,

Hennes følelser ble ikke regnet med.


En blomsterpike,

hun var ikke et ønsket barn,

moren fortalte henne det ofte,

hun følte hun måtte sone for det,

hun ble en tjener for mor og fars behov.


En blomsterpike,

hun fikk ikke lov til å være barn,

hun var sjelesørger for mor,

hun var fars egen “lekedukke”,

hun fikk ikke være seg selv.


En blomsterpike,

hun er blitt stor nå,

hun liker å spre blomster,

hun liker å oppmuntre andre,

hun ønsker at barn skal få være barn.


En blomsterpike,

hun har møtt en trygg Far nå,

en Far som aldri svikter,

en Far med gode hender,

En Far som er stolt av sin “lille jente.”

….”den lille jenta” tør i dag si at hun er stolt av alt hun har klart i livet på tross av ……….Så MYE SMERTE…..

Anne Lise 23. Mai 2010

1. Pinsedag

En livbøye.

Anne Dorian - jeg rømte til deg.


Anne Dorian - jeg rømte til deg,

jeg lukket det vonde ute,

de andre kunne rope på meg,

de så meg ,men jeg svarte ikke.

Etterpå sa jeg at jeg hadde vært hos Anne Dorian.


Anne Dorian - mitt navn i en fantasiverden.

Jeg lagde meg en lykkefamilie,

ingen kranglet og vi var rike.

Jeg var Anne Dorian i flere timer,

jeg enset ikke om vi fikk gjester.


Anne Dorian - min flukt og regning,

rømme fra de harde hender,

rømme fra frykt og uro,

rømme fra det som ikke hadde ord,

rømme fra å være voksnes lekedukke.


Anne Dorian - jeg fortalte om deg

det skulle jeg ikke ha gjort,

de andre bare ertet meg,

de trodde det var en lek.

For meg var det alvor.


Anne Dorian - du trøstet meg,

du reddet min tøffe barndom,

jeg skulle ønske jeg ikke hadde trengt deg,

jeg skulle ønske jeg hadde fått være barn.

Jeg skulle ønske at noen hadde sett meg.


Om jeg hadde fått være et trygd barn

kunne jeg også le av Anne Dorian.


……..Anne Dorian ble min livbøye -

der de fleste andre var “blinde”……

Anne Lise August 2010
Dette diktet ble trykket i Ikke Stikka nr. 2 2010
Bladet til Støttesenteret mot Incest.