En søyle av vilje.

Jeg mener å huske at Trygve Bratteli fikk den betegnelsen. Jeg tenker at den egenskapen var en viktig grunn til at han overlevde tiden i konsentrasjonsleirene. Jeg møtte aldri Bratteli direkte, men har alltid vært fascinert av han. Jeg har hørt at mange politikere i generasjonen etter han har sagt at Trygve Bratteli var deres forbilde.

Jeg tenker at Bratteli var en søyle i den forstand at en kunne stole fullt ut på han. Han var et helstøpt menneske. Viljestyrken hans kan vel knapt nok overvurderes. Bratteli kom hjem til Norge etter krigen, underernært og svekket. Han kunne ha blitt bitter, men han valgte å bruke livet sitt på å jobbe for rettferdighet og respekt for alle mennesker. De første årene av Brattelis politiske virke var før fjernsynets tid. Han ble også den første generasjon politikere som fikk prøve ut å bruke media til å formidle sitt politiske budskap. Det fantes ikke mediarådgivere den gangen. Politikere og andre måtte prøve og feile.

Jeg tenker at det var godt Bratteli ikke hadde medierådgivere. Noen sier at han ville falt igjennom i dagens mediabilde. Det vet vi ikke. Jeg savner politikere som Trygve Bratteli som jobbet hardt som mauren. Han gikk ikke ut med populistiske budskap. Tage Erlander skal ha sagt; Gi Bratteli en talestol så får vi høre hva han mener. Jeg tror mange i dag har mye å lære av mennesker som Bratteli med sin dybde og grundighet. I dag kan en av og til føle at det å være i kameraets søkelyset er viktigere enn budskapet.

Jeg har lest noe av det Brattelis kone Randi skrev om han. Å få så gode attester fra sin ektefelle er ikke så mange forunt. Randi Brattelsi ord understreker noe av det helstøpte bilde jeg har av Trygve Bratteli. Han var den samme mann hjemme som i sitt politiske virke.

Jeg føler jeg kjenner meg igjen i noe av Brattelis personlighet. Jeg har også fått betegnelsen: En søyle av vilje.. Jeg gir ikke opp selv i livets tøffeste motbakker. Jeg kan oppleves som sta og jeg vedstår meg det. Jeg liker også det som er dypt fundert fremfor det kjappe og overfladiske. Noen av disse egenskapene og verdiene kan provosere - bli truende for noen. Det har både Trygve Bratteli og jeg fått oppleve.. Bratteli var kanskje den av etterkrigspolitikerne jeg helst ville ha møtt personlig. Jeg synes det er så spennende å høre hva som fra barndommen av formet folk som mennesker. Bratteli ble født og vokste opp på Nøtterøy. Jeg ville spurt han om barndommen, hva tenkte han, hadde han noen forbilder, hvilke drømmer hadde han.

Så ville jeg vært veldig lydhør for hans tanker fra krigen - tiden i konsentrasjonsleier - hva holdt han oppe - hvilke tanker hadde han om livet i et fritt Norge den dagen krigen var slutt.

Hvor hentet han krefter fra til å gå inn et krevende politisk arbeid - å holde ut i så mange år? Jeg tror jeg knapt hadde gått tom for spørsmål

Når jeg skriver dette har Trygve Bratteli vært død i 26 år. Jeg tenker han har noe å lære oss i det å bli oppmerksom på hva slags spor vi setter igjen etter oss. Da må vi bli bevist på hva vi vil med livet vårt - hvilke verdier ønsker vi skal prege livene våre og landet vårt. Ingen av oss er feilfrie - heller ikke Trygve Bratteli. Allikevel bør vi selv i dag være takknemlig for Brattelis viktige bidrag til hvordan landet vårt ble formet etter 2 verdenskrig. Ja, helt til midt på 1970 tallet var Bratteli en av våre fremste politikere. Jeg tenker at han også lærte oss noe om ikke å glemme fortiden, men samtidig møte fremtiden med åpenhet og vilje til å innrette seg etter nye samfunnsforhold og utfordringer.

Jeg synes jeg litt for ofte hører ord om at å se seg tilbake - nei det skal en ikke - en skal stadig nå nye mål. Det har jo med måten en er i fortiden på. En kan jo forherlige fortiden så det hindrer for å møte fremtiden. Men fortiden er da også viktig læring for fremtiden. Noen ganger bør det ringe noen bjeller når en ser utviklinger av miljøer i Europa, men også i Norge som vi ikke burde tiljuble. Fortiden er fremtidens utsiktspunkt tror jeg et klokt menneske har sagt.

Anne Lise 30. Juli 2010