Oksygenmasken på - de voksne først!

Oksygenmasken på - de voksne først. Det er en informasjon vi får før hver flytur. Om det verste skulle skje vet vi hva vi skal gjøre. Det kan høres egoistisk ut at de voksne skal ta maske på seg selv først før barna. Med nærmer ettertanke er det helt motsatt. Skal vi kunne hjelpe barna må vi ha næring selv.

Dette kan overføres til livet ellers. Mange er oppdratt til at de andre alltid skal komme foran en selv. Hva skjer da. Vi går tomme. Alle trenger næring for å gi. Så enkelt og så vanskelig. Næring hva er så der? Vi skjønner raskt at vi må ha mat og drikke, men vi trenger noe mer. Jeg tror ikke det finnes noe oppskrift her, men noe er grunnleggende. Vi trenger et nært felleskap der vi blir sett og verdsatt. Der det er lov å være svak. Vi trenger å være påkoblet lives oksygenmaske hele livet. Få lov vil å høre til et sted, være ventet å få komme hjem.. Virkeligheten er vel ikke så rosenrød. Så alt for mange av oss lever store deler av livet underernært på livets oksygen, eller en følelse av å tære på reservetanken hele tiden. Vi stiller oss spørsmål? Hvor er oksygentanken jeg trenger næring fra i mitt liv.? Hva slags næring trenger jeg for å blomstre? Vi kan bruke mange år av vårt voksne liv for å finne ut det. Vi må gjøre oss erfaringer på hva som gjør oss godt og hva vi ikke trenger.. For mange er disse erfaringer dyrekjøpte og noe de helst ville ha sluppet. Det er mange der ute som vil gi oss falsk oksygen, noen som ikke vil oss vel. Derfor er det nesten livsavgjørende å kjenne igjen duften av den ekte næring.

Oksygenmasken på - de voksne først. Det sier noe tydelig om vårt voksne ansvar. Barna er det mest sårbar vi har og er så prisgitt de voksen personer de har som foreldre. Dessverre er ikke alle foreldre voksne i betydningen av å ta ansvar for barn. De har kanskje ikke vært så nøye på hvilke næring de selv tar inn Da kan de gå tomme og bli blinde for barnas behov.

Det er alt for mange barn i Norge som vokser opp uten å være tilkoblet livets gode oksygentilførsel. Noen har kanskje opplevd det i korte øyeblikk. Ja, i så få øyeblikk at de som voksne husker dem. En hjerne som får for lite oksygen bare et lite øyeblikk kan får skader for resten av livet. Et barn som ikke opplever ekte kjærlighet blir også skadet og må ta med seg en tøff bør inn i voksenlivet. En bør som det ikke var meningen at barn skulle bære. Å få lov til å ta plass og ta til seg av den ekte næring burde være en menneskerett for alle barn.